![]() |
![]() |
| Menu |
| Voorpagina Alfabetten Stambomen Talen Taalcursussen Opleidingen Taalreizen Woordenboeken Handige Zinnen Forum Contact Educatieweb Links |
- Taalcursussen voor PC en MAC
- Taalcursussen met Audio-CD
- Een vreemde Taal vertalen ?
- Woordenboeken en Taalstudieboeken
- Zakelijke taalcursussenStartpagina linktips West-Germaans
- Engelse taal
- Engels woordenboek online
- Engelse literatuur
- Engelse literatuur middeleeuwen
- Engels in het voortgezet onderwijs
- Nedersaksisch
- Friese taal
- Limburgse taal
- Zuid-Afrikaanse taal
Noord-Germaans
- Ijslandse taal
- Noorse taal
Romaans
- Italiaanse taal
- Portugese taal
- Catalaanse taal
- Galicische taal
Slavisch
- Poolse taal
Overige talen
- Streektaal
- Baskische taal
- Chinese taal
- Turkse taal
- Arabische taal
- Indonesische taal
- Keltische talen
- Dialect
Guarani Norsk
Landen waar Noors gesproken wordt Noorwegen Classificatie Indo-Europees ---> Germaans ---> Noord-Germaans Aantal moedertaalsprekers Rond de 4.500.000 Alfabet Romeins, met enkele extra tekens. Noors is sterk verwant met: Deens, Zweeds, Ijslands, Faeroers Noors is in mindere mate ook verwant met: Engels, Duits, Nederlands, Nedersaksisch, Fries, Limburgs, Schots, Jiddisch, Afrikaans.
Over de Noorse taal
Het huidige Noors is al heel verschillend van het oude Noors. Dit komt door de jarenlange overheersing van Noorwegen door Denemarken. De Noorse en de Deense schrijftaal lijken zo veel op elkaar dat iemand die het een kan lezen, ook de ander kan lezen. Tegenwoordig zijn er twee officiële varianten van het Noors, het Bokmål en het Nynorsk. Het Bokmål is de taal van de steden en het geschreven Bokmål komt het meest overeen met de Deense schrijftaal. Het Nynorsk is een geschreven standaard voor de diverse Noorse dialecten van het platteland. Het Nynorsk staat dichter bij het Oud-Noors dan het Bokmål.Noorse literatuur
Beroemde Noorse schrijvers zijn bijvoorbeeldNynorsk schrijvers uit de 19e eeuw
Ivar Aassen (1813-1896)Bokmal schrijvers uit de 19e eeuw
Henrik Wergeland (1808-1845)
Henrik Ibsen (1828-1906)
Bjørnstjerne Bjørnson (1832-1910)Nynorsk schrijvers uit de 20e eeuw
Paal Helge Haugen (1945-)Bokmal schrijvers uit de 20e eeuw
Knut Hamsun (1859-1952)
Sigrid Undset (1882-1949)
Arne Næss (1912-)
Herbjørg Wassmo (1942-)
Jostein Gaarder (1952-)
Externe links
Noorsetaal.pagina.nl - Alles over de Noorse taal bij Startpagina.nl
Voorbeeldtekst
Het Noorse volkslied
Ja vi elsker dette landet (Ja, wij houden van dit land)
Tekst: Bjørnstjerne Bjørnson, 1870
Melodien: Rikard Nordraak, 1864
1. Ja, vi elsker dette landet,
som det stiger frem,
furet, værbitt over vannet,
med de tusen hjem.
Elsker, elsker det og tenker
På vår far og mor
Og den saganatt som senker
drømmer på vår jord.2. Dette landet Harald berget
med sin kjemperad,
dette landet Håkon verget
medens Øyvind kvad;
Olav på det landet malte
korset med sitt blod,
fra dets høye Sverre talte
Roma midt imot.3. Bøndene sine økser brynte
hvor en hær dro frem,
Tordenskiold langs kysten lynte,
så det lystes hjem.
Kvinner selv stod opp og strede
som de vare menn;
andre kunne bare grede,
men det kom igjen!4. Visstnok var vi ikke mange,
men vi strakk dog til,
da vi prøvdes noen gange,
og det stod på spill;
ti vi heller landet brente
enn det kom til fall;
husker bare hva som hendte
ned på Fredrikshald!5. Hårde tider har vi døyet,
ble til sist forstøtt;
men i verste nød blåøyet
frihet ble oss født.
Det gav faderkraft å bære
hungersnød og krig,
det gav døden selv sin ære -
og det gav forlik.6. Fienden sitt våpen kastet,
opp visiret for,
vi med undren mot ham hastet,
ti han var vår bror.
Drevne frem på stand av skammen
gikk vi søderpå;
nu vi står tre brødre sammen,
og skal sådan stå!7. Norske mann i hus og hytte,
takk din store Gud!
Landet ville han beskytte,
skjønt det mørkt så ut.
Alt hva fedrene har kjempet,
mødrene har grett,
har den Herre stille lempet
så vi vant vår rett.8. Ja, vi elsker dette landet,
som det stiger frem,
furet, værbitt over vannet,
med de tusen hjem.
Og som fedres kamp har hevet
det av nød og seir,
også vi, når det blir krevet,
for dets fred slår leir.
© 2004, 2005 - Harm Schoonekamp